For de fleste er en langtur på et år eller mer i egen båt et stort prosjekt. Det er mange ting som må gjøres og tas
hensyn til. Vi imøteser tilbakemeldinger fra andre med erfaringer innen disse områdene.
Utstyr - kjøpe tollfritt: |
Hvis du er norsk med norsk adresse og ønsker å handle i Norge er det en viss utfordring. Det du kan oppnå synes å være refusjon i ettertid. Du trenger en adresse i utlandet, evt. at norsk tollvesen sjekker ut båten når du forlater Norge. Vi har selv gjort begge deler. PT har vi benyttet "cruising" tillatelse for Madeira, New Zealand og Australia. Men som sagt, praksis synes å variere. Du er i alle fall avhengig av å handle i en forretning som er villig til å gjøre papirarbeidet. Jeg har selv handlet en del utstyr i Sverige og de samme regler og forutsetninger gjelder i prinsippet også da. Forskjellen er da at norske tollmyndigheter kan utstede den nødvendige bekreftelse på at utstyret er utført fra EU til "ship in transit" hvis båten reiser innom for eks. Kristiansand . Forutsetningen er da selvfølgelig at du er på vei ut av norsk område og i prinsippet ikke skal direkte tilbake til EU. |
Forsikring av båten : NY 26.09.08 |
Necessity er nå forskret i det britiske Velos Insurance. Se også http://www.velosinsurance.co.uk/ GH Insurance, Edward William Marine Services SL (spansk?) se også http://www.ghinsurance.com/ Også Allianz har tilbud som synes bedre enn det to er angitt under. Pantaenius som tidligere var nesten enerådende har fått pepper de siste årene for å være mindre enn velvillige i enkelte situasjoner. De er heller ikke billige. Et tilbud som omfatter t/r Karibien fra november 2004 for vår båt (verdi NOK 2.000.000,- + utstyr) var på DKK 49.600,- med egenandel 30.000,-. Vi har i utgangspunktet "alle" fradragsposter med utvidet kystskipper sertifikat og ingen forsikringssaker på denne eller tidligere båter. Admiral Yacht Insurance synes å ha en bedre "deal" og etter hvert et brukbart rykte. De spesialiserer seg på forsikring av båter som deltar i ARC og andre "rallies". En polise tilsvarende den over koster ca £2500,- med en egenandel på £1500,-. |
Reiseforsikring: |
Tilbudene variere mye. Vi mener å spare mye på å benytte Europæiske i Danmark heller enn Europeiske i Norge (ca. 40% spart?). Vår forsikring dekker medisinske omkostninger for 3 personer ombord med hjemsendelse i tilfelle av alvorlig sykdom. Ref. http://www.europaeiske.dk/ eller tlf. +45 33 25 25 25 Det synes også som om Gauda forsikring har en god ordning. Disse treffes på http://www.gauda.no evt. på telefon 24144570. Dersom man ikke er medlem av folketrygden: Her er ligger det en felle. Som angitt under blir man igjen automatisk medlem av folketrygden når man kommer hjem, men sykdom som er oppstått ute dekkes ikke. Ingen av de norske forsikringsselskapene synes å dekke dette gapet, og f. eks. mye brukte Gauda i Danmark dekker det heller ikke. Europæiske i Danmark kan gi full dekning (min. 6 mnd. pr. 30.01.07), men prisen er ganske stiv. International Health Insurance i Danmark har etter eget sigende en løsning som er rimeligere, men pt er jeg usikker på hva som skal til for å bli dekket også på hjemmeadressen. Se http://www.ihi.com/english.asp Undertegnede tror at mange langturseilere mangler full dekning uten selv å være klar over det. |
Medlemskap i folketrygden ved lengre tids seiling utenfor EØS: |
Generelt er man fortsatt medlem av trygden dersom man er ute mindre enn ett år. Dersom man ikke er i norsk arbeid får vil man rimeligvis evt. ikke motta sykepenger. Medisinske utgifter utenfor EU refunderes ikke. Er man ute av landet mer enn 12 mnd. eller er ute mer enn 6 mnd. pr. år i mer enn to år går man ut av norsk folketrygd. Man kan i utgangspunktet søke til FFU om frivillig medlemskap, men det er ikke gitt at en søknad blir innvilget da dette er en ordning som i utgangspunktet er rettet mot studenter, pensjonister og statens ansatte i utlandet. Dekning av medisinske utgifter innenfor EU vil da avhenge av medlemskapet. Hvis man er medlem av Folketrygden følger det at man er avgiftspliktig av evt. inntekt. Man må uansett sørge for å dekke medisinske utgifter utenfor EØS med en privat forsikring. NB Hva er konsekvensene av ikke å være medlem av folketrygden? Noen ytelser tar det også lengre tid å opparbeide: |
Folkepensjon, andre pensjonsordninger : |
|
Keep in touch: oppdatert juni 2010 |
Mobiltelefoner Skype... Vi har nå også tatt i bruk en ny Skype mulighet. Ved hjelp av enkelte nye mobiltelefoner kan man benytte en kombinasjon av WiFi og Skype. Dette gir en fantaskisk mobilitet og kostfri interkontinental telefonering. Selv har vi anskaffet en telefon at typen qtek (htc) Tytn. Foruten quadband har den også EDGE og 3G. På New Zealand vil vi teste Skype sammen med 3G. GPRS, EDGE og 3G Tilgang til Internet Hva så når vi er på havet?
Inmarsat C Oppsummering: Alle disse systemene er kostbare, men det skal være mulig å skaffe det meste brukt. |
Utstyr for værmeldinger |
Navtex: Inmarsat C: Værfaks (weatherfax): GRIB (.grb) filer
|
Om installasjon av utstyr og programvare: |
|
Installasjon av Pactor IIxxxx modem
Installasjon av Pactor III for kommunikasjon via SSB radio / Airmail.
|
Panama kanalen: |
Bakgrunn: Seilbåtene er økonomisk uinteressant for kanalmyndighetene. Et "Panamax" containerskip betaler opp mot $300.000 for en gjennomgang. En seilbåt på under 50' betaler $600, men medfører et ressursforbruk som relativt setter er langt større. Alle båter skal ha representanter for kanalmyndighetene ombord under hele gjennomfarten. Dette er enten en los hvis båten er større enn 65', eller en rådgiver (advisor). Tilgang på rådgivere synes å være den viktigste begrensende faktor for hvor mange seilbåter som kan gå gjennom pr. dag. De fleste vil mene at dette er tullete i det bare en brøkdel av tiden tilbringes i slusene. Slik er imidlertid systemet. Fysisk plass i slusene var ikke en begrensende faktor i den perioden vi lå og ventet. Ventetid: Denne varierer kraftig og da vi ankom 12. mars 2006 ble det oppgitt en ventetid på 30 dager for å komme igjennom. I realiteten ventet vi i 3 uker - fortsatt mye. Mer normal ventetid er antagelig en uke. Selv om det ikke innrømmes offisielt tror vi ventetiden kom av 3 faktorer:
Ventetiden kan kuttes til et minimum ved å benytte los i stedet for rådgiver. Dette koster imidlertid $2250 (2006) så da begynner det å bli dyrt. Da er man gjennom på noen dager. Et råd må være å unngå mars mnd. om man kan og evt. komme i god tid før karneval. Man kan evt. vente til april. Det ser pt ikke ut til å være mulig å gjøre forhåndsbestillilnger, men dette sjekkes nærmere. Agent eller hjelper: Noen benytter agent og hevder at dette får det hele til å gå litt raskere. Dette er muligens tilfelle siden agentene er flinke til å mase og kjenner de som setter opp transitt programmet. Jeg tviler på at dette medfører besparelse på mange dager. Det som er sikkert at man sparer seg selv en del arbeid med innsjekking og oppfølging. Faktisk tar agenten hele jobben og du kan bli på båten og vente. Prisen er vel $300,-. Dersom man venter på forsendelser av varer/reservedeler påtar agenten seg jobben som "postkontor". Skritt for skritt:
|
Fransk Polynesia : |
Løsning 3 er langt den enkleste og utgiftene er antagelig sammenlignbare. Lå oss forøvrig håpe at norsk UD kan få fjernet denne nokså urimelige ordningen. Hvis vi skal tro hva vi hører så er fransk Polynesia å anse som del av Frankrike. Følgelig kan nordmenn ta arbeid og bosette seg her som om det var Frankrike. Det setter ordningen med Bond i et litt underlig lys. UD svarte etter 8 mnd. at Fransk Polynesia ikke formelt er del av EU systemet og at norske myndigheter derfor ikke ville prioritere å gjøre noe med problemet. |
Tonga: |
Dette hyggelige landet medfører av og til noen utfordringer for oss som seiler. Det gjelder spesielt i møtet med offentlige instanser. Etter møte med disse instansene på Tongatapu er vi i tvil om man bør besøke den sydligste øygruppen på Tonga. Tollfunksjonærene her er rett og slett ikke kvalifisert til å ha med seilere å gjøre. Vi tror det er bedre å sjekke ut på Vava'U og gå til Fiju evt. med en lett ulovlig mellomlanding på Ha'apai. Årsaken til dette er at man lett kan bruke dager på toll og imigrasjon. Vi har nå besøkt Tongas offentlige kontorer 16 ganger, 11 av gangene på Tongatapu. Det er mulig vi har vært uheldig, og det er sant at dette inkluderer diverse besøk for å få tollfri diesel. Allikevel plasserer dette Tonga på en klar jumboplass bland de ca 30 landene vi har besøkt til nå. Merk at menneskene i og for seg er ganske hyggelige. Følgende beskriver omtrent tilstanden: Onsdag: "Du kan ikke få tollfri diesel før du har sjekket ut. Fredag morgen (riktignok den 13.): "Hvis du skal fylle diesel så må du komme hit til for å sjekke ut etterpå". Fredag kl. 1400 etter at vi hadde fylt diesel (i seg selv en stor byråkratisk operasjon): "Vi får ikke gjort det nå - kom igjen i morgen". Undertegnede:" men det er jo lørdag". "Det er greit, vi er her". Lørdag morgen etter å ha ventet næremer en time: "Det koster 55 panga å sjekke ut på lørdag (25US)". Ja men osv...... Diesel inkludert har vi besøkt 6 forskjellige offentlige kontorer på Tongatapu, men toll er nok den klart verste. Du tror kanskje det finnes noen beskrivelse på hvordan det skal gjøres? Når man spør om noe slikt trekker de bare på skuldrene! Ved innsjekking på Vava'U skal man legge båten til tollkaia. Dette er den største og nesten første kaia når man ankommer Neiafu:
Vi er usikre på om disse reglene alltid gjelder, men det er det beste veskrivelsen vi kan få til. |
New Zealand |
Det er et antall seilguider for New Zealand. Dette er ikke et forsøk på å konkurrere med dem. Det følende er mitt personlige syn på hvor hvilke kvaliteter hvert enkelt sted har med vekt på hvor det er best å legge opp båten: Tollbehandling: Alle tror at all mat blir inndratt ved ankomst til New Zealand. Det var ikke vår erfaring. På en hyggelig måte inndro de riktignok all fersk mat, men vakumpakket og hermetisk mat fra stillehavsøyene, USA og Europa kunne vi beholde. Dette gjaldt også ris og spagetti samt åpnede syltetøysglass. Det hele ble gjennomført på en profesjonell og hyggelig måte. Stedene: Opua I Whangarei Gulf Harbour Marina: Auckland: Med unntak av Auckland er det helt kurant å la båten stå på land mens man er hjemme en tur. Generelt har imidlertid New Zealandere flest båtene i vannet hele året. |
Fiji |
Fiji overgikk våre forhåpninger med god margin. Det mest skuffende er guide bøkene. Den minst dårlige er "A Yachtsmans Fiji". Egentlig er det den eneste. Den har store mangler. I Yasawa området er det bedre å bruke heftet fra the Moorings. Vi har en god del MaxSea slepestreker både fra Necessity og andre båter. Jeg kan evt. prøve å sende dem på e-mail dersom noen skulle ønske det. Vi har følgende forslag og tips: Begynn i Savusavu. Dette gjelder enten du kommer fra Tonga, Samoa/Wallis eller fra New Zealand. Her er innsjekkingen grei og velvillig. Det er gode bøyer utenfor Copra Shed Marina. Oppsøk Curly Carswell i Bosun’s Locker eller ombord i båten. Han har vært her i 30 år og kjenner området ut og inn. Han hjelper deg også med "cruising permit". Pass på at den dekker hele Fiji. Savusavu er utgangspunktet for verdenskjente dykkesteder som White Wall, Rainbow Reef og the Cabage Patch. Disse ligger forøvrig alle utenfor Viani Bay. Det er mange andre steder å besøke, blant annet Kioa som er befolket av Tuvalesere. Dersom du ønsker å besøke Lau gruppen (absolutt verd det) vil Curly kunne ordne det, evt. vet han hvem som gjør det. I Viani Bay er det Jack Fisher som tar seg av deg. Han vet det meste om snorkling, fisking og området rundt Viani i sin alminnelighet. Han tar seg svært lite betalt for sine tjenester og er en meget hyggelig fyr. Tidligere har Jack vært skipper på en turist skonnert så han skjønner båter. Han inviterer gjerne på søndag lunsj eller på en sammenkomst rundt Kava bollen. Om han er den beste for dykking er jeg usikker på. Spør evt. Curly. Levuka på Ovelau er den gamle hovedstaden og vel verd et besøk. Det samme gjelder øya forøvrig. Ankring utenfor byen er bedre enn sitt rykte, men man ligger litt utsatt til for vind. Det er godt hold nord for byen mellom fiskehavna og den lille elven. Husk at Levuka er innsjekkingssted så for å reise dit må man sjekke ut av Savusavu og inn i Levuka. Det samme gjelder om man skal til Suva eller Lautoka. Den beste måten å komme seg vestover til Lautoka er via nordsiden av Vitu Levu. Curli har waypoints til salgs for en rimelig penge. De er bra, men følg med selv. Store deler av turen går man innenfor revene langs Vitu Levu. På veien finner man den gamle leprakolonien Makogai hvor det nå drives oppdrett av kjempe "clams" - mer enn en meter i diameter. Deretter Naigani som har fantastiske forhold for snorkling. Sist men ikke minst finner man Nanau-I-Ra. Her ligger det flere "resorts", flotte strender, fine turveier og mange steder fantastisk utsikt. Vi ankret på 17 o18.17’S ; 178 o12.97E . Man kan spise iland for en meget rimelig penge, og det er også en liten butikk (ikke så rimelig). Vuda Point er antagelig stedet dersom man trenger en ordentlig marina med vann, strøm og Internet. Her samles mange langturseilere og det er mye informasjon å hente. Vuda Point er også et godt "hurricane hole" enten man har båten på vannet eller lagret med kjølen i et hull på land. På den andre siden av gjerdet er det en "resort med svømmebasseng som er vennligsinnet overfor Yachties. Musket Cove ute på Malolo er kjent av de fleste. Stedet er flott for seilbåter og har, foruten gode bøyer, en fullgod marina. Yasawa gruppen er full av turister og som så ofte er det ikke helt uten grunn. Her finnes et pass mellom øyene sør for Naviti hvor det går Manta Rays gjennom hver dag fra juni til oktober ca. to timer etter høyvann. Det er mange flotte steder å snorkle og dykke, og Octopus resort på Waya er svært hyggelige mot Yachties. Noe negativt med Fiji utenom alle kuppene? Man blir svært lei av å sjekke ut og inn når man forflytter seg lokalt. Ofte er ankringsstedene dårlige nær tollkontorene (det er de som tar seg av dette), og det kan være nesten håpløst å komme i land med jolla. Forhåpentligvis blir det en slutt på dette tullet i fremtiden. |
Norge |
Langturseiling i Norge – navigering i byråkrati uten kart ”Å vite hva man ikke vet er dog en slags allvitenhet” Piet Hein Vi har besøkt mer enn 40 land under seil. Fem ganger har vi lagt opp båten og reist hjem. Det har aldri vært noe problem. I Australia, som anses av seilere for å være et vanskelig land, glemte jeg å si fra til tollvesenet at båten lå igjen alene. Jeg kaldsvettet en smule da det gikk opp for meg, men det var ikke noe problem. ”No worries mate”. Verden synes å se med stor godvilje på norske pass og norske båter. Vi har et fantastisk liv fordi det meste av verden er åpen. Og kanskje fordi vi samtidig legger igjen en god del penger de stedene vi besøker. Så kommer jeg hjem til en annen verden. På engelske nettsteder og i seilblader ligger det advarsler mot å seile til Norge. Krav om søknader og forhåndsmeldinger har gått amok. Samtidig har en svenske fått drøyt 200.000 NOK i bot for å ha lagt igjen sin båt i Nord Norge, nøyaktig det samme som vi gjorde i Australia. En knallsterk blanding av tollvesen og UDI står bak disse aksjonene for å fjerne en potensielt innbringende seilturismen fra Norge. Ikke bare skammer jeg meg over å være norsk. Jeg venter besøk av utenlandske seilere. Vi reklamerer for Norge når vi er ute. Det er påkrevd med litt graving i byråkratiet. UDI Dette organet for det norske jernteppet er første Stopp. Nettopp: Stopp. Vi er vant til å finne informasjon om slike regler på nettet. Hvis du Googler ”Cruising Permit USA” finner du svarene du trenger nær topp på første side. Australia er nesten like bra. I Norge får man bare nyhetsopplag om hvor håpløst alt er. Jeg finner faktisk ikke reglene på UDIs nettsider heller. Via ”Norwegian Cruising Guide” finner jeg den famøse forskriften til slutt. Seilere har ikke adgang til riket uten å søke fra hjemlandet to måneder i forveien. Heldigvis finner jeg ingen engelsk versjon. Jeg tar telefonen fatt. Intet galt om representanten som svarer for en utskjelt etat. Han innrømmer at forksriften nok er litt misvisende. De fleste vil nok mene at formuleringene er feil, ikke misvisende, men det er ikke det avgjørende. De skal skrive forskriften om til høsten. Det opprører meg. Hvis den er ”misvisende”, hvorfor kan de ikke korrigere for misvisningen nå, før enda flere har forlatt farvannet? Jeg sender et referat fra samtalens konklusjoner til UDI, og under over alle undre. Dagen etter har jeg svar. De vil rette forskriften omgående, på norsk og engelsk, og legge resultatet ut på sin nettside. I skrivende stund er dette gjort (her og på engelsk her). Ikke visumpliktige besøkende kan kort fortalt komme uanmeldt dersom de anløper godkjent ankomsthavn (Port of Entry). Maksimum tid i riket er tre måneder. Men så var det T(r)ollvesenet Skal du finne noe på nettet så noter Tollforskriften §6.1.30 - §6.1.34. Hvis ikke, bør du være ”toll-modig”. Da er det lettere å gripe til opplysningstelefonen (03012), eller ringe til nærmeste tolldistrikt. Det viste det seg imidlertid å være vanskelig å få frem den fulle og hele sannhet. Først tredje eller fjerde gang møtte jeg en som sa det som det var. Ikke rart kanskje. De mottar neppe lovord når sannheten kommer på bordet. Jeg må selv innrømme at jeg skjøt på pianisten i mangel på tilgang til komponisten. Som vanlig sendte jeg en oppsummering til denne etat og forventet at mitt syn ville bli korrigert. Dessverre ble opplysningene bekreftet. Sitat: En EU borger som ønsker å etterlate båten for opplag i Norge må søke det aktuelle tolldistrikt og det er som sagt ikke faste regler for dette, men det må forventes at det må stilles depositum for toll og avgifter. I klartekst: En gretten tollfunksjonær i Nord Norge kan avslå søknaden selv om det er oktober og høststormene har begynt. Eller han kan kreve en absurd sum opp til mva verdien i depositum. Tolldistriktene er dømmende og avstraffende myndighet, med vide fullmakter og svært uklare lover. Du kan ikke avklare dette på forhånd. Hva som skjer med borgere som ikke kommer fra EU har jeg enda ikke funnet helt ut av. Jeg vet av erfaring at det finnes mange hyggelige og hjelpsomme tollbetjenter i Norge. Men jeg vet også at det finnes avskygninger som ikke har noen av disse egenskapene. Det er meget skremmende at de sitter med slike fullmakter. Tollvesenet er for øvrig ganske fornøyd med følgende utslag av forskriftene, sitat: For en EU borger vil det være mulig å ha en seilbåt midlertidig i Norge i ett år med mulighet til å forlenge tiden med ett år dersom det søkes om det FØR ett års fristen er ute. Det er flott: Så kan UDI kaste deg ut etter 3 måneder og trollvesenet innkreve mva. Tollvesenet har bekreftet at de ikke ønsker å vurdere sin egen praksis mot UDIs. I praksis: Helt nylig var jeg med min engelske svoger fra Strømstad til Tønsberg i hans britisk registrerte seilbåt. Han kunne tenke seg å legge båten i Norge over vinteren, og jeg kunne tenke meg å se ”innmeldingen” i praksis. Med norske tollere i tankene ville vi formalisere prosessen, og ønsket klarering før vi forlot Strømstad (Port Clearence). Vi ringte ”tullen” og endte raskt i et sentralisert kontor antagelig i Stockholm. Interessen var null. De hadde ikke tatt seg av lystseilere siden de hadde skrevet papirer for en amerikansk båt som visstnok var fullastet med sprit. ”Talk to the police”. Polisen hadde samme holdning, men de stemplet passet til min svoger. Det beste beviset vi kunne finne for båten var kvittering fra marinaen i Strømstad. De forklarte samtidig at forholdene i Norge var dyre og kaotiske, og at det var bedre å overvintre båten i Sverige. Det tok jo ikke mange timer å komme seg til Tønsberg. Min svoger grep til telefonen til norsk tollvesen, først i Kristiansand (de dekker vissnok Vestfold), så i Sandefjord. Det er mulig de noterte navn på båten, men ellers var det ingen interesse. Var det ikke noe mer som burde gjøres? (min svoger hadde jo hørt historiene og ville nødig ha problemer). Tolleren svarte ”I don’t know really, but I suppose you could call the police”. Han oppga deretter et telefonnr som viste seg å være feil. En uke senere er han fortsatt i tvil om hvilke regler som gjelder, og føler seg ikke trygg ut over tre måneder. Den båten havner definitivt i Sverige. Konklusjoner
Etterord: Jeg ser frem til å reise tilbake til Necessity i Britisk Columbia. I Canada benytter man ett telefonnr for toll og immigrasjon. De gav meg raskt bekreftelse på at båten kunne bli liggende noen måneder mens jeg var hjemme, samt et referansenr. for saken. Og Norge taper ansikt og betydelig summer. I Karibia viser undersøkelser at langturseilere samlet legger igjen mer penger enn cruise turismen på store skip. God tur ps Uansett hvor de kommer fra skal utenlandske båter ha en "Seilingstillatels" ("Cruising Permit"). For besøkende som ikke trenger visa (de fleste) skal tillatelsen utstedes av politiet på vegne av UDI ved ankomst. Men hva er en slik tillatelse og hvordan ser den ut? I noen land må man spesifisere hvilke havner som skal besøkes. Noen steder er det bare en bekfreftelse på at man kan seile i landet. Jeg har spurt UDI som har skrevet forskriften. De ble meget forvirret over spørsmålet. De har ingen ide om hva det faktisk er! De trodde kravet kom fra "departementet", men visste ikke hvilket departement (UDI ligger under flere). De foreslo å spørre politiet. Jeg spurte ved et par offisielle ankomsthavner. Heller ikke der hadde de noen anelse om hva det faktisk er. Som det fremgår av historien over om min svoger (over), foretrekker politiet å benytte telefonen. Det synes som UDI, som i mange sammenhenger krever at besøkende selv setter seg inn i reglene, ikke selv har noe bekgrep om hva reglene faktisk er. Den tiden da Norge hadde en av verdens mest profesjonelle forvaltninger er over. Turistene vegrer seg for å komme. ds |